Bystyreinnlegg: Folkehelseplanen

Statusrapport for folkehelseplanen gir oss mulighet til å justere kursen der det er nødvendig. Byrådet har helt riktig valgt å styrke innsatsen for å redusere sosiale helseforskjeller.

Vi ønsker ikke en by hvor det er sosiale helseforskjeller mellom menn og kvinner, mellom renholdere og lærere, eller om man er bosatt på Nattland eller Løvstakksiden. Men sånn er det. Paradokset er at i en tid med stadig vekst og utvikling i det norske samfunnet så øker de sosiale forskjellene. Det er også tilfellet i Bergen. Derfor er det så viktig at byrådets tilnærming til folkehelsearbeidet forankres i tanken om en mer rettferdig by med mindre forskjeller. Samtidig er det et tankekors at sosial ulikhet i helse ikke var nevnt i den opprinnelige planen og at tiltakene var lite konkrete.

Konkrete tiltak fungerer. Skrur vi tilbake tiden 10 og 20 år vet vi at informasjon om konsekvensene av røyking var underkommunisert. I dag har kampanjer mot røyking og kampanjer for røykeslutt stor tilslutning og man jobber strategisk og smart for å forebygge lavstatussykdommer. Sykdommer som er klassisk for arbeiderklassen, hvor de sosiale helseforskjellene kommer til syne gjennom at arbeidere med lav utdanning er i yrker med høy belastning og hvor de er utsatt for mer helserisiko enn dem med høyere utdanning og i yrker med høyere status.

Vi kan dra parallellen til alkoholpolitikken. At forebygging av alkoholmisbruk og alkoholrelaterte skader ikke var nevnt eller hadde klare tiltak i den opprinnelige folkehelseplanen er forstemmende. Men desto viktigere er det at tematikken løftes i statusrapporten og at byrådet foreslår nye tiltak.

Levekår og livstilshjelp er en hjørnestein i folkehelseplanen. Noe som kan styrke dette arbeidet er å begynne i tidlig alder, når barna går i barnehage. Det er for eksempel blant barnehagens fagområder, forankret i rammeplanen, å utjevne sosiale forskjeller og gi barna kompetanse i livsmestring og god helse. Vi har altså et godt sted å begynne, i barnehagen. Men da er det to klare forutsetninger: Vi vet at 24% av de minoritetsspråklige barna i Bergen ikke går i barnehage, vi må derfor prioritere å få flere foreldre til å velge barnehage som tilbud for barna sine. Dernest må vi styrke rammebetingelsene til barnehagene slik at man fyller det breie samfunnsmandatet og oppdraget politikerne har gitt.

Derfor foreslår vi med forslag og merknad at det skal utredes mulighetene for å etablere et eget folkehelseprosjekt i barnehager. Ved å ansette idrettspedagoger i barnehager med levekårsutfordringer kan vi styrke arbeidet med livsmestring, helse, kosthold og fysisk aktivitet. Men. Det står og faller på at staten vil bidra med midler til gjennomføring. Hvis byrådet utarbeider et solid folkehelseprosjekt for barnehagene i levekårsområdene, så bør det være realistisk å invitere staten med på laget for å finansiere det.

Ordfører, avslutningsvis. Skal Bergen kommune lykkes med folkehelsearbeidet må det gjennomsyre alle byrådsavdelinger. Ansvaret ligger ikke alene på helse. I så henseende er folkehelseplanen like viktig som levekårsrapportene og sammen må de danne grunnlag for politiske prioriteringer.